Som understreket i den nylig publiserte nasjonale sikkerhetsstrategien, har president Donald Trumps administrasjon lagt fornyet fokus på å opprettholde innflytelse og kontroll i Latin-Amerika. Washingtons økende press på Venezuela er et tydelig uttrykk for denne nye utenrikspolitiske doktrinen, med den nylige beslagleggelsen av en oljetanker utenfor Venezuelas kyst som markerer den siste eskaleringen. Mot denne bakgrunnen er det viktig å forstå hvordan landets oljesektor har blitt en del av en større geopolitisk konkurranse.

Siden USA innførte sanksjoner mot venezuelansk råolje i 2015, har landets oljeproduksjon forverret seg dramatisk. År med synkende oljeinntekter forårsaket et massivt fall i investeringer i energiinfrastruktur, noe som betyr at selv en fullstendig opphevelse av sanksjonene ville gjøre det ekstremt vanskelig å gjenopprette produksjonen til noe som ligner på dens «storhetsår». Likevel har en viss lettelse av sanksjonene de siste årene tillatt Venezuela å øke produksjonen merkbart. Den siste opptrappingen fra Det hvite hus – inkludert angrep på mistenkte narkotikasmuglingsbåter og beslagleggelsen av et tankskip – har imidlertid skapt ny usikkerhet i utsiktene for venezuelansk produksjon.

Venezuela har verdens største oljereserver, men bidrar i dag bare med 1 % av den globale forsyningen. Landet står for omtrent 17 % av de globale påviste reservene, med mer enn 300 milliarder fat. Til sammenligning har USA omtrent 81 milliarder fat. På midten av 1990-tallet produserte Venezuela rundt 5 % av verdens olje.

Men år med dårlig forvaltning, underinvestering og amerikanske sanksjoner førte til at produksjonen kollapset. Den ekstremt tunge naturen til venezuelansk råolje gjør også utvinning kostbar og teknisk kompleks. Med amerikanske sanksjoner fortsatt på plass, flyter mesteparten av venezuelansk olje nå til Kina gjennom «skyggeflåter», slik at begge land kan omgå restriksjoner.

I de siste månedene har Trump-administrasjonen utvidet sin militære tilstedeværelse nær Venezuela. Trump beordret ødeleggelse av flere småbåter i regionen, og anklaget de ombord for å handle narkotika for store karteller. Administrasjonen sa at amerikanske styrker har drept minst 87 mennesker i 22 anerkjente angrep i Karibia og det østlige Stillehavet siden tidlig i september. Dette markerer den største amerikanske militære tilstedeværelsen i Latin-Amerika på flere tiår, noe som har ført til spekulasjoner om at bakkeoperasjoner kan være neste steg.

I desember hevdet Venezuelas president Nicolás Maduro at den virkelige motivasjonen bak USAs militæraksjon var olje, en anklage som det amerikanske utenriksdepartementet raskt avviste. Colombias president Gustavo Petro var enig i Maduros vurdering og sa at den tre måneder lange militærkampanjen mot Caracas ikke utgjorde noe mer enn «oljeforhandlinger». Petro la til at Trump «ikke tenker på venezuelansk demokrati, og ikke engang på narkotikahandel».

Trump har gjort sin posisjon angående Maduro klar og har åpent presset på for regimeskifte. Sent i november indikerte rapporter at Trump ga Maduro en frist til å trekke seg. Maduro skal ha krevd «global amnesti» for seg selv og sine allierte. Ifølge lekkasjer til Miami Herald sa Trump til Maduro: «Du kan redde deg selv og din nærmeste krets, men du må forlate landet nå.» De samme rapportene sa at Trump tilbød trygg passasje for Maduro, hans kone og hans sønn, «bare hvis han gikk med på å trekke seg umiddelbart».

Selv med Trumps klare ønske om å fjerne Maduro, er spørsmålet om han søker direkte kontroll over venezuelansk olje fortsatt usikkert. Gitt utfordringene med å utvinne Venezuelas ultratunge råolje og den alvorlige forverringen av landets energiinfrastruktur, ville det være langt fra lett å gjenopplive produksjonen. Francisco J. Monaldi, direktør for Latin-Amerika energiprogram ved Rice Universitys Baker Institute, anslår den venezuelanske produksjonen til i underkant av én million fat per dag i dag og antyder at den kan stige til 4–5 millioner fat per dag bare hvis 100 milliarder dollar ble investert over ti år.

Den juridiske lærde og venezuelanske oljeeksperten José Ignacio Hernández bemerket at «Venezuelas oljesektor er ødelagt ... Det er ikke et attraktivt kortsiktig marked, spesielt for et land som USA, som allerede har verdens største oljeproduksjon.» Han la til at Maduro allerede har tilbudt amerikanske firmaer tilgang til olje- og gullprosjekter i Venezuela. «Hvis Trump ønsket en eksklusiv avtale om å kontrollere venezuelansk olje, ville han ha akseptert Maduros tilbud», sa Hernández.

Oljevirksomheten i Venezuela antas å være omtrent fordelt slik: PDVSA eier omtrent 50 %; Chevron rundt 25 %; kinesisk-ledede joint ventures 10 %; russiske selskaper 10 %; og europeiske firmaer 5 %. Siden Trump lempet på restriksjonene på Chevrons virksomhet i Venezuela, har det amerikanske selskapet importert omtrent 150 000–160 000 fat per dag til USA.

Eksperter bemerker også at selv om regimet ble erstattet, er det usannsynlig at Venezuela ville overlevere sine oljeressurser direkte til USA. Enhver ny regjering ville unngå å se ut som om den ville avgi landets viktigste ressurser, noe som kunne provosere frem innenlandsk tilbakeslag. Den kan imidlertid tillate større deltakelse fra globale oljeselskaper i bytte mot de massive investeringene som kreves for å rehabilitere landets kollapsede energiinfrastruktur.

Nå som opposisjonslederen har kommet ut av skjul for å motta Nobels fredspris, og USA har beslaglagt en oljetanker utenfor Venezuelas kyst, ser det ut til at Washingtons forsøk på å avsette Maduro langt fra er over.

Amerikanske aksjeindekser falt torsdag etter at markedene fordøyde Federal Reserves uttalelse, samtidig som teknologisektoren ble utsatt for press etter skuffende resultater fra Oracle.

I et trekk som er allment forventet som et «haukaktig kutt», senket den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) onsdag renten med et kvart prosentpoeng, og brakte den til et intervall mellom 3,5 % og 3,75 %.

Imidlertid ble dette grepet ledsaget av advarende signaler angående den fremtidige retningen for pengepolitikken, med tre motstemmer i Federal Open Market Committee – noe som ikke er sett siden september 2019.

Komiteen hevet også sin prognose for økonomisk vekst (BNP) i 2026 med et halvt prosentpoeng til 2,3 % sammenlignet med septemberprognosen. Den forventer også fortsatt at inflasjonen vil holde seg over målet på 2 % frem til 2028.

På en pressekonferanse etter avgjørelsen sa sentralbanksjef Jerome Powell at inflasjonen fortsatt er «noe forhøyet» på grunn av tolleffekter, og uttrykte håp om at kommende økonomiske data vil gi et klarere bilde.

Han bemerket at Fed har kuttet renten med 175 basispunkter siden september i fjor, og at politikken nå er nær nøytral territorium.

Når det gjelder handel, steg Dow Jones Industrial Average med 1 % (tilsvarende 484 poeng) til 48 541 poeng per 16:06 GMT, mens den bredere S&P 500 falt 0,3 % (tilsvarende 22 poeng) til 6 864 poeng, og Nasdaq Composite falt 1,1 % (tilsvarende 240 poeng) til 23 411 poeng.

Kobberprisene nådde nye rekordhøyder denne uken, drevet av to dominerende krefter: Kinas skifte mot sterkere økonomisk støtte og økende forventninger om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) snart vil begynne å kutte renten. Sammen har disse faktorene presset investorer mot metallet, samtidig som de forsterker bekymringene om et potensielt tilbudsunderskudd innen 2026.

På London Metal Exchange nådde referansekontrakten for tre måneders kobber 11 771 dollar per tonn, mens kontraktene i Shanghai klatret mot 93 300 yuan per tonn. Futureskontrakter i New York og Mumbai beveget seg i samme retning, noe som understreker den globale bredden av oppgangen.

Kinas vekstpress tenner kobberbølgen

Den siste oppgangen startet etter et viktig møte i Beijing, der kinesiske ledere erklærte at støtte til økonomisk vekst ville være topprioritet for 2026, og lovet en «mer proaktiv» finanspolitisk holdning og en «moderat ekspansiv» pengepolitikk. Investorer tolket dette som et klart signal om fornyet stimulans.

En betydelig del av disse utgiftene forventes å gå til oppgraderinger av strømnett, fornybare energisystemer, datasentre og høyytelsesdatabehandling – sektorer som forbruker store mengder kobber.

Sterkere kinesiske handelsdata bidro til momentumet, med en økning i eksporten i november og en økning i det årlige handelsoverskuddet på over 1 billion dollar for første gang. Shanghai Copper avsluttet handelen med en økning på omtrent 1,5 %, noe som satte ny sluttrekord.

Langsiktige trender forsterker optimismen. Det internasjonale energibyrået forventer at forbruket av raffinert kobber vil nå 33 millioner tonn innen 2035 og 37 millioner tonn innen 2050, sammenlignet med rundt 27 millioner tonn i 2024, noe som tyder på at det kan oppstå strukturelle mangler i årene som kommer.

Amerikanske rentekutt gir mer næring til oppgangen

Forventningene til pengepolitikken har også spilt en avgjørende rolle. Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) kuttet onsdag renten med 25 basispunkter.

Rentekutt svekker vanligvis den amerikanske dollaren, noe som gjør dollar-denominerte råvarer som kobber billigere for globale kjøpere. Samtidig har bekymringer for at USA kan innføre tollsatser på raffinert kobber fått amerikanske kjøpere til å akselerere hamstringen.

Uttak fra LME-lagre fortsetter å øke, mens amerikanske Comex-lagre har nådd rekordnivåer. Utenfor USA forverres imidlertid tilbudsproblemene.

Kinesiske smelteverk planlegger å kutte produksjonen av raffinert kobber med omtrent 10 % på grunn av fallende behandlingsavgifter og mangel på konsentratforsyning. Analytikere hos GF Futures og Citic Securities advarer om et potensielt underskudd på 450 000 tonn innen 2026. Citic forventer også at markedet vil kreve gjennomsnittspriser over 12 000 dollar per tonn i 2026 for å stimulere nye gruveinvesteringer.

Forsyningspress i Chile og Peru øker markedspresset

Kobberforsyningen er fortsatt under synlig press. Produksjonsforstyrrelser i Chile og Peru – som til sammen står for nesten 40 % av den globale kobberproduksjonen – har bremset produksjonen. Flere gruver står overfor synkende malmkvaliteter, vannmangel og forsinkelser i myndighetsgodkjenninger.

Data fra International Copper Study Group (ICSG) viser at den globale forsyningen av raffinert kobber bare økte med 1 % i 2024, mens gruveproduksjonen økte med mindre enn 2 %, noe som understreker den trege takten i ny forsyning.

Disse begrensningene har økt oppmerksomheten rundt fremtidige prosjekter, inkludert tidligfaseutbygginger av Filo Corp i Argentina, Ivanhoe Electric i USA og Hudbays Copper World-prosjekt i Arizona. Selv om de fortsatt er år unna, utgjør de en viktig del av de langsiktige forsyningsutsiktene.

Markedsutsikter: skarp volatilitet i vente i 2026

Kobbermarkedene forbereder seg på en periode med økt volatilitet. Selv med priser på rekordnivåer er de underliggende drivkreftene fortsatt skjøre.

LME-lagrene har falt til ekstremt lave nivåer sammenlignet med det siste tiåret, mens etterspørselen fra viktige industrisektorer fortsatt er sterk. Dette gjør markedet sårbart for brå prissvingninger fra selv små endringer i tilbud eller etterspørsel.

Analytikere advarer om at forholdene i 2026 kan bli enda strammere, ettersom etterspørselen fra elbiler, fornybare energisystemer, utvidelse av strømnettet og bygging av datasentre øker. Et enkelt elbil kan bruke opptil fire ganger så mye kobber som kreves for en bensindrevet bil.

Sol- og vindinstallasjoner krever store mengder kobberintensive ledninger og transformatorer, mens AI-datasentre og skybasert datainfrastruktur blir en raskt voksende kilde til etterspørsel.

På tilbudssiden er veksten fortsatt for langsom. Mange gruver i Chile og Peru står overfor synkende malmkvalitet, noe som krever at mer stein bearbeides for å produsere samme mengde metall.

Miljøforskrifter, hindringer for godkjenning fra lokalsamfunnet og vannmangel har også forsinket nye prosjekter, noe som gjør det stadig vanskeligere å reagere på etterspørselssjokk.

Finansielle forhold legger til et nytt risikolag, ettersom ytterligere amerikanske rentekutt eller en svakere dollar kan tiltrekke seg flere investeringer i kobber, mens en global nedgang eller svakere kinesisk etterspørsel kan utløse kraftige priskorreksjoner.

Mange analytikere forventer at kobber vil være en av de mest volatile råvarene frem til 2026, gitt sterk langsiktig etterspørsel og skjøre kortsiktige markedsforhold.

Forskningsprognoser indikerer at markedet for raffinert kobber vil forbli i underskudd i flere år. JP Morgan anslår et underskudd på 330 000 tonn i 2026, med priser som når rundt 12 500 dollar per tonn i andre kvartal 2026 og et årlig gjennomsnitt på nær 12 075 dollar.

Banken ser økende etterspørsel – spesielt fra datasentre, elektrifisering og modernisering av strømnettet – som gir betydelig oppadgående støtte, mens stramt tilbud og lave varelager opprettholder prispresset.

I mellomtiden viser ICSG-data bare beskjeden vekst i tilbudet av gruve- og raffinert kobber, noe som peker på et strukturelt stramt marked selv om prisene faller noe fra dagens toppnivåer.

Kobber går inn i en ny fase

Kobberprisens oppgang til rekordhøye nivåer er ikke et kortsiktig fenomen. Kinas nye stimuleringsplaner, utsiktene til ytterligere amerikanske rentekutt og vedvarende forsyningsproblemer i store produsentland driver alle markedet oppover samtidig.

Med lave varelagre og langsom prosjektutvikling har markedet gått inn i en periode med vedvarende spenning.

Gitt kobbers betydning for ren energi, elektrifisering og digital infrastruktur, vil etterspørselen sannsynligvis fortsette å øke i årene som kommer. Som et resultat kan dagens stramme forhold vedvare langt inn i 2026 og utover.

Under handelen i USA steg kobberfutures for desember med 1,6 % til 5,43 dollar per pund per 14:57 GMT.

Bitcoin (BTC-USD) og Ether (ETH-USD) falt torsdag til tross for at Federal Reserve kuttet renten, ettersom sentralbanksjef Jerome Powell signaliserte at sentralbanken vil gå forsiktig frem gjennom 2026.

Fed senket onsdag styringsrenten med 25 basispunkter til et intervall mellom 3,50 % og 3,75 %. Selv om det var allment forventet, tynget 9–3-splittelsen i FOMC og Powells haukeaktige tone på pressekonferansen stemningen i digitale aktivamarkeder. Ett medlem etterlyste et dypere kutt på 50 basispunkter, mens to medlemmer motsatte seg enhver reduksjon i det hele tatt.

Bitcoin (BTC-USD) falt mer enn 3 % på torsdag, og falt kort under 90 000 dollar-nivået før det stabiliserte seg rundt 90 030 dollar i skrivende stund. Nedgangen kom til tross for sterk tilstrømning til amerikanske spot-Bitcoin-ETF-er den siste uken.

Ether (ETH-USD) falt med 4 % til under 3 200 dollar, mens XRP (XRP-USD) falt med mer enn 4 % i et forsøk på å holde på 2,00 dollar.

Derivatmarkedene opplevde også store tap, med likvidasjoner på totalt 440 millioner dollar i timene etter onsdagens Fed-beslutning, ifølge Coinglass. Longposisjoner sto for 334,8 millioner dollar av tapene, mens shortposisjoner utgjorde totalt 105 millioner dollar på grunn av økende volatilitet.

Fabian Dori, investeringsdirektør i Sygnum Bank, fortalte Yahoo Finance at kryptomarkedene fortsatt er svært følsomme for makroøkonomiske signaler.

Han sa: «Rentekuttet på 25 basispunkter var i stor grad priset inn, men den tilhørende fortellingen er viktigere for investorer som navigerer i en ekstremt volatil årsslutt. Et haukeaktig rentekutt er ikke overraskende gitt Feds bekymring over et avkjølende arbeidsmarked og vedvarende forhøyet inflasjon.»

Dori bemerket at de bredere økonomiske forholdene fortsatt støtter langsiktig adopsjon av digitale aktiva. «Likviditetsforholdene forventes å forbedres gradvis frem mot 2026, og konjunkturindikatorene fortsetter å vise fundamental momentum.»

Han la til at Bitcoins (BTC-USD) nylige handelsintervall og markedssentiment tyder på at mye av utvaskingen av gearing allerede har skjedd. «Grunnleggende forhold i kjeden, institusjonelle allokeringsrammeverk og regulatorisk utvikling fortsetter å gi medvind på mellomlang sikt. Tillit er den viktigste variabelen nå.»

Matet i en «nøytral sone» etter tre kutt

Powells pressekonferanse etter onsdagens FOMC-møte hadde en noe dueaktig tone, samtidig som den understreket fortsatt forsiktighet rundt inflasjonsrisiko og dynamikk i arbeidsmarkedet.

Han sa at de kumulative rentekuttene på 75 basispunkter siden september har plassert pengepolitikken «innenfor den nøytrale sonen», og la til at sentralbanken er «i en god posisjon til å vente og observere hvordan økonomien utvikler seg».

Powell beskrev onsdagens rentekutt som «en vanskelig avgjørelse» og sa at «argumenter kunne ha blitt fremmet på begge sider». Han bemerket at den gradvise avkjølingen av arbeidsmarkedet rettferdiggjorde det siste kuttet.

Han la til at en betydelig mengde nye data vil komme frem før januarmøtet, som vil informere fremtidige politiske valg.

Feds prognoser viser at beslutningstakere bare forventer ett kutt til i 2026 etter desemberbeslutningen.